Historisk dom fra ICC om bruk av barnesoldater

En domstol bestående av tre dommere avsa onsdag den første ICC-kjennelsen noen gang. Den kom mot Thomas Lubanga Dyilo, lederen for en av Kongos væpnede grupper. Han ble dømt for å ha vervet barn til Kongos patriotiske frigjøringshær (FPLC) under konflikten i Ituri-regionen i Den demokratiske republikken Kongo i tidsrommet 2002 til 2003.

I uken som kommer vil ICC komme med straffeutmålingen mot Lubanga og holde en rettshøring om erstatning for ofrene hans. Dommen kan ankes innen 30 dager.

Rettssak i tre år

Thoms Lbanga Dyilo ble arrestert den 17.mars 2006 og var den første som ble arrestert på grunnlag av en arrestasjonsordre fra ICC. Rettssaken mot ham startet den 26. januar 2009.

Dyilo skal angivelig ha vært grunnleggeren av og presidenten i Unionen av kongolesiske patrioter (UPC) og kommandør for dens væpnede avdeling, FPLC. FPLC har begått svært mange brudd på menneskerettighetene, blant annet bruk av barnesoldater.

Et gjennombrudd for straffedomstolen

Dagens dom vil gjøre slutt på den straffefriheten som har rådet for brudd på internasjonal rett, fordi nasjonale myndigheter i alle år har unnlatt å etterforske slike forbrytelser. Denne dommen beviser at ICC kan bidra til å stille gjerningsmennene til ansvar for sine handlinger.

Både kongolesiske og utenlandske væpnete grupper har opp til i dag drevet med rekruttering av barn til den væpnede konflikten som pågår i nordøst og øst i DRC. De nasjonale styrkene har også brukt barnesoldater.

Kunne vært dømt for mer

Amnesty International er allikevel skuffet over at ICCs aktorat ikke har fulgt opp anklager om andre forbrytelser begått av FPLC under Lubanga Dyilos ledelse, blant annet seksuell vold mot kidnappede jenter, jentesoldater og andre sivile. Dette betyr at mange ofre ikke får rett til erstatning og oppreising.

- Aktoratet må revurdere den begrensede granskingsstrategien de har lagt seg på i Lubanga-saken, spesielt i lys av beslutningen om at ofrene ikke får stille i retten og derved utestengt muligheten til å få erstatning. Dette bør man ta lærdom av for fremtiden, sier Michael Bochenek i Amnesty.

Amnesty International mener også at tidsaspektet i saken bør revurdres. Det gikk mer enn to år fra ICCs vedtak den 29. januar 2007 om å bekrefte tanklagene mot Thomas Lubanga Dyilo til rettssaken startet den 26. januar 2009. Saken ble utsatt to ganger på grunn av at dommerne forlangte pauser i påvente av svar fra aktoratet om hvorfor de ikke ga nødvendig informasjon til forsvarerne.

Mange har unnsluppet ICC

Dessverre er det mange som har unnsluppet å bli stilt til rette for sine handlinger i ICC. Dette skyldes ofrte at nasjonale regjeringer ikke lykkes i å arrestere og utlevere de mistenkte. Tre av dem er:

• Bosco Ntaganda (DRC) som ICC også har tiltalt for verving av barnesoldater da han angivelig skal ha vært Thomas Lubaga Dyilos nestkommanderende.
• Joseph Kony (Uganda) og andre fremstående ledere i Lords’s Resistance Army er fremdeles på frifot etter at de er tilalt for forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. De skifter stadig oppholdsted og beveger seg i områdene mellom Den sentralafrikanske republikk, den nordøstre delen av DRC og Sør-Sudan.
• President Omar al-Bashir (Sudan) er tiltalt for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser i Darfur-regionen i Sudan. Han er enda ikke arrestert til tross for at han har vært på mange utenlandsreiser.

Aksjonèr for å bringe flere krigsforbrytere inn for retten her.

Syria må inn for ICC

ICC er også forhindret fra å granske forbrytelsene som begås i situasjonen som den i Syria fordi FNs sikkerhetsråd enda ikke har overført saken til ICC-aktoratet. Syria har undertegnet men ikke ratifisert statuttene.

I 2010 startet Amnesty International en aksjon for internasjonal rettferdighet med sikte på å sikre alle ofre for disse forbrytelsene oppreising og erstatning. En ny Amnesty-rapport dokumenterer hvordan myndighetene systematisk bruker barbariske torturmetoder.

Amnesty Internationals medlemmer og støttespillere har øvd press på regjeringer for å få dem til samarbeide med ICC i forsøket på å arrestere mistenkte og utlevere dem slik at de kan stilles for retten. Organisasjonen har også bedt FNs sikkerhetsråd om å overføre menneskerettssituasjonen i Syria og andre land til ICC.

Trenger verdens oppmerksomhet

- Som vi har vært vitne til i løpet av den siste uken med fokus på joseph Kony, er det massiv offentlig støtte for å sikre rettferdighet for ofre for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, sier Michael Bochenek.

- Vi trenger hele verdens oppmerksomhet for ICCs arbeid slik at vi kan overkomme de store utfordringene som retten står overfor også i de andre sakene, fortsetter ham.

Amnesty International oppfordrer alle mennesker i hele verden til å formidle til FNs generalsekretær general Ban Ki-moon at de støtter FNs viktige rolle når det gjelder å arrestere de 11 personene som er på flukt fra ICC og å beskytte de sivile i de berørte områdene.

Amnesty gikk sterkt inn for etableringen av Den internasjonale straffedomstolen i 2002 slik at vi kunne få stilt de som gjør seg skyldige i folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og fkrigsforbrytelser til ansvar i de tilfellene der nasjonale myndigheter ikke var i stand til eller villige til å gjøre det.

Les mer:

Hvem blir den neste til å bli dømt i ICC?

Aksjon:

Støtt FN i å bringe flere krigsforbrytere inn for ICC

Tre etterlyste krigsforbrytere:

• Bosco Ntaganda (DRC) som ICC også har tiltalt for verving av barnesoldater da han angivelig skal ha vært Thomas Lubaga Dyilos nestkommanderende.
• Joseph Kony (Uganda) og andre fremstående ledere i Lords’s Resistance Army er fremdeles på frifot etter at de er tilalt for forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. De skifter stadig oppholdsted og beveger seg i områdene mellom Den sentralafrikanske republikk, den nordøstre delen av DRC og Sør-Sudan.
• President Omar al-Bashir (Sudan) er tiltalt for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser i Darfur-regionen i Sudan. Han er enda ikke arrestert til tross for at han har vært på mange utenlandsreiser

Les også:

Amnesty International om Kony 2012