Syrias Berlin-ambassadør: - Dette er medias krig

Tidligere Amnesty-praktikant Vanja Skotnes møtte nylig den syriske ambassadøren i Berlin. -  Jeg vil kritisere politikken hans, sier Radwan Loutfi om president Bashar al-Assad.
Publisert: 18. Mar 2012, kl. 13:30 | Sist oppdatert: 19. Mar 2012, kl. 10:00
Ambassadøren strammer hendene og skifter sittestilling. Radwan Loutfi synes å være litt ukomfortabel. Smilet er borte. Bashar al-Assad henger rammet inn på på veggen.
- Har uavhengige humanitære hjelpeorganisasjoner blitt nektet å hjelpe sivile i Syria?
- Hør, hør. Igjen er dette en kampanje som ikke…
Stillhet fra ambassadøren. Så fortsetter han:
- Som ikke kan bevises. Det er ikke en humanitær krise i Syria. Dette er bare et SOS-rop fra opposisjonen, som vet hvordan de skal spille på følelsene til det internasjonale samfunnet. De sier ”vi er i krise, vi trenger medisin, mat, babymelk, se, vi har blod” – disse ordene berører alle. De får oss til å tenke over hva vi kan gjøre for å hjelpe dem. Men faktisk så finner du ikke denne situasjonen blant folket.

Under angrep
Onsdag 29. februar 2012. Det blåser surt. Jeg vil inn i varmen. Inn i den syriske ambassaden i Berlin, som ligger rett overfor den norske. Vi snakker meter. Norge kan ikke hjelpe meg, de har ”absolutt ingen kontakt med den syriske ambassaden”. Bygningen er strengt bevoktet av tysk politi døgnet rundt, i frykt for angrep. Siden starten av februar har det vært to angrep på den syriske ambassaden. Demonstrantene stormet døra, smadret møbler og inventar og tagget på veggene, ”Revolution”, ”Freedom”. Ingen ble skadd før politiet kom. Jeg vil inn i den strenge bygningen.

En nypolert, svart BMW kommer kjørende. Suser forbi politiet, inn porten. Jeg smetter inn samtidig. Ingen sikkerhetsprosedyrer? Jeg hilser på herren som stiger ut av bilen. Han kjører selv. Han er selve ambassadøren, og en hyggelig kar. Med ”yes, yes, you are most welcome”, avtaler vi et intervju på fredag. For enkelt?

"You are most welcome"
Fredag 2. mars 2012, forbi politimennene og inn porten. Nok en gang. Ingen sikkerhetsprosedyre?
President Bashar al-Assad er det første jeg ser. Han henger høyt, på veggen.
- His Excellency? spør en gravalvorlig mann. Jeg nikker. Mannen tar en telefon og lyset er grønt.
Inn i heisen med en annen mann, vi drar oppover. Ingen spørsmål? Ingen sikkerhetssjekk? Men litt småprat.

Radwan Loutfi smiler. ”You are most welcome”. Rommet er majestetisk. Bashar al-Assad henger på veggen her også. Stolene er fine, smykkede. Rommet er vakkert dandert. Jeg kan sitte hvor enn jeg måtte ønske, får jeg beskjed om.
- Kaffe, Cappuccino? Du får det du vil. Vi har alt.

Vanskelig jobb
”His Excellency”, som de ansatte kaller ham, forteller om sine oppgaver i Tyskland. Han har vært ambassadør her i ett år, og jobbet på flere ambassader opp gjennom årene. Det er 25 ansatte på den syriske ambassaden, og rundt 50 000 syrere i Tyskland.
- Liker du jobben din?
- Den ser fantastisk ut fra utsiden, men faktum er at det er mange vanskeligheter. Jobben min ser mye bedre ut enn den er. Jeg får reise rundt i hele verden, men familiestabiliteten er et problem. Det går utover barna mine.
Ambassadøren har seks barn og skal bli bestefar i sommer.
- Hvor ofte er du i Syria?
- Vanligvis to ganger i året.
- Har dere mange turister i Syria?
- Selvfølgelig. Det er et turistland. Damaskus er den eldste hovedstaden i verden.
Ambassadøren er selv fra Damaskus. Han skryter byene opp i skyene, idet noen banker på døren. Jeg får kaffe av en herremann uten smil.

- Det er mye mer komplisert
Stemningen har vært god så langt.
- Hvordan er situasjonen i Syria?
- OK. Det er mye mer komplisert enn du kan lese om i media. Man sier at det er en konflikt i Syria, mellom det autoritære regimet og folket – som ikke nødvendigvis er sannheten. Situasjonen må jobbes med, det er ikke bare en knapp man kan trykke på for å forandre den. Det handler om å utdanne folk, det handler om intelligens. Det er ikke så enkelt å få folket til å forandre sin oppførsel på en dag eller to, eller en måned eller ett år. Det er en lang prosess, sier Radwan Loutfi.

Han forteller videre at han ikke vet hvor opprørerne var for ett år siden, før opprøret startet.
- Innbyggerne nøt godt av Syria. Vi var et av de få landene i verden som var kjent for sikkerheten sin. Man kunne dra til landet og være alene i gaten midt på natta, og være trygg. Du kunne til og med gå i miniskjørt. Det var ingen som sa noe på det. Vi var så stolte av vår toleranse. Alle levde med hverandre under diktatoren, uansett.

Ambassadøren: Respekterer opposisjonelle
- Hvordan kan dere bedre situasjonen i Syria?
- Før var det ikke lov med opposisjonelle i Syria, men nå ser vi mange av dem, og vi kan respektere dem. Vi ser også mange opposisjonelle utenfor Syria, men de representerer ikke interessen for det syriske folk. De representerer bare interessen for det landet de kommer fra.
Det blir stille. – De vet ikke hva de gjør. De gjør bare det alle de andre vil.

Han vet hva som betyr mest. For folket i Syria.
- Stabilitet, økonomisk stabilitet. Etter dette året er vi nesten ødelagt. Vi er nær det røde lyset. Og dette kun fordi folket søker demokrati. Men hvilket demokrati søker de? De må vite hvilket demokrati de ønsker, hvilken frihet de ønsker, sier han.

Trygghet og stabilitet
Som nøytral, og en som vil se Syria fra alle sider, har han likevel en mening.
- Militæret har forpliktelser. Dersom en gjeng bråker på gata for å få demokrati, må militæret handle. Menneskene i Syria vet ikke hva de skal gjøre, om de skal være på regjeringens side eller på opposisjonens side. Men det viktigste for dem er trygghet og stabilitet. De vil vite at de er trygge når de går ut av huset sitt. Uten å bli skutt på av en terrorist, sier ambassadøren.
- Hvordan forklarer Syria de massive angrepene på sivile i landet?
- Dette er stor propaganda. Du finner korrupsjon overalt i verden. Det handler om samarbeid i samfunnet. Om du går på gaten og krever frihet, og det kommer noen som vil provosere sikkerheten, må styrkene svare. Derfor blir uskyldige mennesker ofre. Dette er medias krig, fremfor våpen og væpnede styrker.
- Er ikke det som står om Syria i media sant?
- Jeg sier ikke at det ikke er sant, men det er noe med kildene de bruker. Stoffet er tatt i fra noen som er i mot det syriske regimet. De er ikke uavhengige. På grunn av dette tror vi at det som står i media ikke er riktig.

Ytringsfrihet og drapstall
- Føler du at alle sidene av situasjonen i Syria ikke er belyst?
- Sannheten er ikke belyst ennå. Det er et stort nivå av overdrivelser. Når det for eksempel er skuddveksling i landet, skriver man at det er et bombardement. De forteller mange løgner. Media gir bare tilfeldige tall på hvor mange som er drept.
- Mener du at antall drepte ikke stemmer?
- Selvfølgelig er ikke antall drepte sant, ikke i det hele tatt. Vi sier ikke at det ikke finnes ofre. Selvfølgelig vil det bli ofre når noen skyter. Armeen må skyte når de blir skutt på. Ingen i verden ville tolerert at noen opprørere setter livet til innbyggerne i fare. Armeen vil bare garantere sikkerheten og stabiliteten til folket.
- Nå har antall drepte i Syria passert 7500.
- Det er det de sier. Om du hører på opprørerne. Mine kolleger i Genève sier at menneskerettighetskommisjonen har dilemmaer. De har oppdaget, under uavhengige etterforskninger, at mange av de ”døde” er bevist levende.
- Hvorfor tror du at media ikke belyser alle sidene?
- De har spesielle interesser og strategier.
- Har Syria ytringsfrihet?
Stillhet.
- Ifølge grunnloven – ja, selvfølgelig har vi det.
- Blir den praktisert?
- Den ble praktisert mye mer før, i mange aspekter i livet. Men du er ikke alltid fri til å si det du mener. Du kan si hva du mener om politikken generelt.
- Hvordan er ytringsfriheten begrenset?
- Loven gir deg ytringsfrihet. Du kan bruke den. Men presidenten vår er ikke stemt frem på samme måte som i andre land. Vi kan ikke si at vi ikke har gjort politiske feil i, men det blir jo gjort overalt.

Bare bla bla bla
Han kommer med et eksempel fra livet sitt, om hvordan situasjonen i Syria ikke nødvendigvis er som den blir fremstilt i media.
- Jeg var i Damaskus i fjor sommer, og var redd for å gå ut døra mi fordi jeg hadde lest Al Jazeera, som beskrev en farlig situasjon i Syria. Men da jeg gikk ut døra, fant jeg ikke denne situasjonen.
- Er det sant at uavhengige humanitære hjelpeorganisasjoner blir nektet å hjelpe sivile i Syria? Ja eller nei?
- Når vi trenger hjelp, vil vi spørre om det. Men når vi ser at det ikke er behov for det, at dette bare er bla, bla, bla og at det bare er ment for å presse Syria – vil vi ikke det.
- Så du føler at det ikke er behov for hjelp?
- Det sier jeg ikke. Ikke misforstå meg. Men dette er ikke svarthvitt. Hvis det trengs, vil vi spørre.
Han tenker.
- Ingen vet at prisen på brød i Syria er det billigste i området, fordi det er støttet av regjeringen. Det er brød overalt.
- For å være konkret. Føler du at det ikke er behov for at uavhengige humanitære hjelpeorganisasjoner hjelper sivile i Syria?
- Uavhengige kan komme når som helst i samarbeid med like syriske organisasjoner.
- Så du føler at det ikke er behov for uavhengige humanitære hjelpeorganisasjoner i Syria?
- Jeg tror ikke vi er i krise. Vi er ikke det. Vi trenger ikke humanitær hjelp. Regjeringen gjør sin plikt og gir folket det som er nødvendig.
- Som ambassadør møter du ambassadører over hele verden. Hvordan er deres syn på konflikten i Syria?
- Vi snakker bare offisielt. Men når vi snakker personlig, er vi enige om noe som er viktig. Nemlig at livet er verdifullt, og at enhver må gjøre sitt beste for å redde sitt eget liv. Vi lever i en verden som er dominert av konflikter. Politikken er ikke alltid et rent spill. Det betyr at vi søker Gud. Gud beskytte det syriske folk. Gud beskytte Syria. Gud beskytte det syriske folk.

Kritiserer Bashars politikk
- Hva mener Syria …
Han ser raskt på klokka.
- To minutter.
- Hvordan synes du det syriske regimet har håndtert konflikten i landet?
- Jeg synes det syriske regimet har gjort sitt beste. Presidenten var klar på at ingen skulle skyte på folket, ingen skyting på de fredfulle demonstrantene. Men samtidig så skjer det. Og når du spør de som skyter, sier de at de har gjort sitt beste for å ikke gjøre det. De blir provosert, og de må beskytte seg selv når noen skyter på dem. Det er dette som skjer. Og sivile dør.
- Har presidenten din gjort noe feil?
- Ja. Min president er bare et menneske. Han tar avgjørelser basert på informasjonen han får, enten den er 100 prosent sann eller ikke.
- Vil du kritisere presidenten din?
- Jeg vil kritisere politikken hans.
Telefonen durer, like under diktatorbarten.
- Synes du presidenten din har gjort mer bra enn dårlig?
- Jeg er ganske sikker på at han har gjort mest godt.
Radwan Loutfi strammer hendene og skifter sittestilling.
Han hjelper meg på med jakka. Får ikke ta den på selv. Han sier at jeg ikke må glemme veska mi.
Jeg takker for tiden hans. ”You are most welcome.”












STØTT AMNESTYS SYRIA-AKSJONER: