Russland: Strammer grepet om ytringsfriheten
Opposisjonspolitiker Ilya Yashin etterlyser større europisk oppmerksomhet rundt politiske fanger i Russland. For presset mot politiske aktivister og deres familier øker i styrke.
Publisert:
28. Mar 2013, kl. 07:00
|
Sist oppdatert:
4. jun 2013, kl. 17:17
– Alle har hørt om Pussy Riot, de tre unge jentene som ble fengslet etter å ha fremført en protestsang i en kirke i Moskva. Men dette er bare en liten sak blandt mange liknende som har funnet sted i Russland i det siste. For øyeblikket sitter mer enn 40 politiske fanger i russiske fengsler, men det er svært få som vet om disse sakene, blant annet fordi de ikke blir diskutert i europeisk media, sa han.
LES SAKEN: Amnesty-kontoret i Moskva inspisert av myndighetene
Yashin mener at internasjonal oppmerksomhet rundt mennesker som har blitt arrestert som følge av deltakelse i demonstrasjoner og andre tilsynelatende politisk motiverte arrestasjoner kan sette press på russiske myndigheter til en mer rettferdig behandling av disse sakene.
– Jeg vil også be Amnestys å anerkjenne disse menneskene som politiske fanger, og ønsker at det settes mer detaljert fokus på hver enkelt sak, sa han.
– Valgfusk skapte reaksjoner
Under valget til nasjonalforsamlingen i Russland i 2011 vakte mistanker om valgfusk, både ved hjelp av falske stemmesedler og stemmeberettigede, sterke reaksjoner hos det russiske folket. Yashin forteller at dette har skjedd flere ganger tidligere, men at det denne gangen var mange som var i stand til å dokumentere det igjennom filming og publisering på internett.
– Omfanget av dokumentasjonen viste at dette var et omfattende problem. Folk ble svært opprørte, og samlet seg til store demonstrasjoner både i St. Petersburg og Moskva. Etter dette ble registering av nye partier lettere, og opposisjonen trodde det ville bli mulig å enes om nødvendige reformer av det politiske systemet, men det har vist seg å være umulig.
Yashin forteller at det under presidentvalget i mars 2012 også ble dokumentert omfattende uregelmessigheter blant annet av Europarådets observatører. Også denne gangen ble det arrangert massive demonstrasjoner flere steder i landet, men dette ble slått hardt ned på. Politiets spesialstyrker (OMON) ble satt inn for å holde orden under demonstrasjonene, og Yashin forteller om omfattende mishandling og arrestasjoner av demontranter.
– Mange ble arrestert og fengslet, og tiltalt for å ha motsatt seg politiets anmodninger. Tiltalene var kun basert på politiets vitneforklaringer, og uten annen dokumentasjon, sier han.
Forfølgelse av aktivister
Yashin er en av nøkkelpersonene i den politiske bevegelsen Solidarnost i Russland, og leder for Moskva-avdelingen til partiet "People's Freedom Party". Under Amnestys landsmøte stod han på scenen sammen med aktivist Maikel Nabil fra Egypt og Widney Brown fra Amnesty International, og snakket om den harde prisen å betale for å benytte seg av ytringsfriheten i sitt hjemland. Den 31. desember 2010 ble han selv arrestert etter å ha deltatt i en demonstrasjon i Moskva, og ble holdt fengslet i 15 dager.
Under landsmøtet fortalte han om hvordan mange opposisjonelle opplevde å få bostedene sine gjennomsøkt av den russiske etterretningstjenesten etter valget i 2012. De skal også ha tatt seg inn i leilighetene til mange av deltagerne i demonstrasjonene, i tillegg til leilighetene til slektninger og venner.
– Presset er ikke bare på politiske aktivister, men også på deres familier. De kom både til mitt, mine foreldres og min kjærestes hus. Hjemme hos meg tok de penger, datamaskinen min, dokumenter, og en bok hvor jeg skrev personlige notater. Jeg var ikke hjemme da de kom, men naboene mine har fortalt at væpnede menn med masker brøt seg igjennom døren og stormet leiligheten, sier han.
– Vanligvis blir maskerte og væpnede mennesker kalt ranere, men i Russland kalles de politi.
Yashin har mange historier om enkeltpersoner som har opplevd forfølgelse av russiske myndigheter. En ledende aktivist skal ha reist til Kiev for å søke om asyl fordi han ikke følte seg trygg i hjemlandet. Da han søkte om asyl hos FNs høykommissær for flyktninger, skal han ha blitt kidnappet på vei ut av kontoret og transportert tilbake til Russland.
– I flere dager visste vi ikke om han var i live eller ikke. Han hadde blitt torurert i et privat hus, og familien hadde blitt truet av politiet. Han måtte skrive under på at han hadde gjort det de sa, men i retten nektet han for at det som stod på dokumentene og sa at han skrev under på grunn av torturen, forteller Yashin.
Straffefrihet og Magnitsky-loven
I månedsskiftet november-desember vedtok kongressen i USA den mye omdiskuterte Magnitsky-loven, som har fått navn etter den russiske varsleren Sergej Magnitsky som døde i et russisk fengsel i 2009. Loven vil gi amerikanske myndigheter anledning til å nekte innreise til USA og fryse bankkontoer til personer som begår menneskerettighetsbrudd.
– Det er viktig å sikre strafferettslig forfølgelse av de som begår overgrep, og unngå at politisk motiverte drap får gå ustraffet. Magnitsky døde i fengsel etter å ha blitt utsatt for tortur, og uten å ha fått nødvendig medisinsk behandling. En slik lov er i hvert fall et forsøk på å begrense det korrupte byråkratiet, og det er nødvendig med politisk vilje for å få vedtatt tilsvarende lover i europeiske land.
– Den kalde krigens retorikk er tilbake
Siden juni 2012 har flere nye lover blitt vedtatt av den russiske nasjonalforsamlingen som begrenser muligheten til politisk opposisjon og ytringsfrihet. Anti-propagandalover er vedtatt i flere byer, og det russiske parlamentet behandler nå et lovforslag som vil forby såkalt «propaganda for homofili overfor mindreårige». I tillegg er en rekke amerikansk-baserte organisasjoner bannlyst, og Yashin mener at man for første gang siden oppløsningen av Sovjetunionenen ser at den kalde krigens retorikk er tilbake.
– For å holde populariteten i befolkningen er Putin nødt til å skape en ytre fiende. Han er selv et produkt av den kalde krigen, og når gjenskaper han en anti-amerikansk retorikk, selv om denne ikke nødvendigvis gjenspeiles i handling. Putin vil styre som Stalin, men leve som Abramovich, sier han.
Ilya Yashin
LES SAKEN: Amnesty-kontoret i Moskva inspisert av myndighetene
Yashin mener at internasjonal oppmerksomhet rundt mennesker som har blitt arrestert som følge av deltakelse i demonstrasjoner og andre tilsynelatende politisk motiverte arrestasjoner kan sette press på russiske myndigheter til en mer rettferdig behandling av disse sakene.
– Jeg vil også be Amnestys å anerkjenne disse menneskene som politiske fanger, og ønsker at det settes mer detaljert fokus på hver enkelt sak, sa han.
– Valgfusk skapte reaksjoner
Under valget til nasjonalforsamlingen i Russland i 2011 vakte mistanker om valgfusk, både ved hjelp av falske stemmesedler og stemmeberettigede, sterke reaksjoner hos det russiske folket. Yashin forteller at dette har skjedd flere ganger tidligere, men at det denne gangen var mange som var i stand til å dokumentere det igjennom filming og publisering på internett.
– Omfanget av dokumentasjonen viste at dette var et omfattende problem. Folk ble svært opprørte, og samlet seg til store demonstrasjoner både i St. Petersburg og Moskva. Etter dette ble registering av nye partier lettere, og opposisjonen trodde det ville bli mulig å enes om nødvendige reformer av det politiske systemet, men det har vist seg å være umulig.
Yashin forteller at det under presidentvalget i mars 2012 også ble dokumentert omfattende uregelmessigheter blant annet av Europarådets observatører. Også denne gangen ble det arrangert massive demonstrasjoner flere steder i landet, men dette ble slått hardt ned på. Politiets spesialstyrker (OMON) ble satt inn for å holde orden under demonstrasjonene, og Yashin forteller om omfattende mishandling og arrestasjoner av demontranter.
– Mange ble arrestert og fengslet, og tiltalt for å ha motsatt seg politiets anmodninger. Tiltalene var kun basert på politiets vitneforklaringer, og uten annen dokumentasjon, sier han.
Forfølgelse av aktivister
Yashin er en av nøkkelpersonene i den politiske bevegelsen Solidarnost i Russland, og leder for Moskva-avdelingen til partiet "People's Freedom Party". Under Amnestys landsmøte stod han på scenen sammen med aktivist Maikel Nabil fra Egypt og Widney Brown fra Amnesty International, og snakket om den harde prisen å betale for å benytte seg av ytringsfriheten i sitt hjemland. Den 31. desember 2010 ble han selv arrestert etter å ha deltatt i en demonstrasjon i Moskva, og ble holdt fengslet i 15 dager.
Under landsmøtet fortalte han om hvordan mange opposisjonelle opplevde å få bostedene sine gjennomsøkt av den russiske etterretningstjenesten etter valget i 2012. De skal også ha tatt seg inn i leilighetene til mange av deltagerne i demonstrasjonene, i tillegg til leilighetene til slektninger og venner.
– Presset er ikke bare på politiske aktivister, men også på deres familier. De kom både til mitt, mine foreldres og min kjærestes hus. Hjemme hos meg tok de penger, datamaskinen min, dokumenter, og en bok hvor jeg skrev personlige notater. Jeg var ikke hjemme da de kom, men naboene mine har fortalt at væpnede menn med masker brøt seg igjennom døren og stormet leiligheten, sier han.
– Vanligvis blir maskerte og væpnede mennesker kalt ranere, men i Russland kalles de politi.
Yashin har mange historier om enkeltpersoner som har opplevd forfølgelse av russiske myndigheter. En ledende aktivist skal ha reist til Kiev for å søke om asyl fordi han ikke følte seg trygg i hjemlandet. Da han søkte om asyl hos FNs høykommissær for flyktninger, skal han ha blitt kidnappet på vei ut av kontoret og transportert tilbake til Russland.
– I flere dager visste vi ikke om han var i live eller ikke. Han hadde blitt torurert i et privat hus, og familien hadde blitt truet av politiet. Han måtte skrive under på at han hadde gjort det de sa, men i retten nektet han for at det som stod på dokumentene og sa at han skrev under på grunn av torturen, forteller Yashin.
Straffefrihet og Magnitsky-loven
I månedsskiftet november-desember vedtok kongressen i USA den mye omdiskuterte Magnitsky-loven, som har fått navn etter den russiske varsleren Sergej Magnitsky som døde i et russisk fengsel i 2009. Loven vil gi amerikanske myndigheter anledning til å nekte innreise til USA og fryse bankkontoer til personer som begår menneskerettighetsbrudd.
– Det er viktig å sikre strafferettslig forfølgelse av de som begår overgrep, og unngå at politisk motiverte drap får gå ustraffet. Magnitsky døde i fengsel etter å ha blitt utsatt for tortur, og uten å ha fått nødvendig medisinsk behandling. En slik lov er i hvert fall et forsøk på å begrense det korrupte byråkratiet, og det er nødvendig med politisk vilje for å få vedtatt tilsvarende lover i europeiske land.
– Den kalde krigens retorikk er tilbake
Siden juni 2012 har flere nye lover blitt vedtatt av den russiske nasjonalforsamlingen som begrenser muligheten til politisk opposisjon og ytringsfrihet. Anti-propagandalover er vedtatt i flere byer, og det russiske parlamentet behandler nå et lovforslag som vil forby såkalt «propaganda for homofili overfor mindreårige». I tillegg er en rekke amerikansk-baserte organisasjoner bannlyst, og Yashin mener at man for første gang siden oppløsningen av Sovjetunionenen ser at den kalde krigens retorikk er tilbake.
– For å holde populariteten i befolkningen er Putin nødt til å skape en ytre fiende. Han er selv et produkt av den kalde krigen, og når gjenskaper han en anti-amerikansk retorikk, selv om denne ikke nødvendigvis gjenspeiles i handling. Putin vil styre som Stalin, men leve som Abramovich, sier han.
Ilya Yashin
- Russisk opposisjonspolitiker.
- En av nøkkelpersonene i den politiske bevegelsen Solidarnost.
- Leder for Moskva-avdelingen til partiet "People's Freedom Party".
- 31. desember 2010 ble han arrestert etter å ha deltatt i en demonstrasjon i Moskva, og ble holdt fengslet i 15 dager.