I 2014 begynte Amnesty å aksjonere for at John Jeanette og transpersoner som henne enkelt skulle få skifte juridisk kjønn. Nå er dette en lovfestet rettighet i Norge. Foto: Kristin Rødland Buick/Amnesty International
I 2014 begynte Amnesty å aksjonere for at John Jeanette og transpersoner som henne enkelt skulle få skifte juridisk kjønn. Nå er dette en lovfestet rettighet i Norge. Foto: Kristin Rødland Buick/Amnesty International

Historisk lov vedtatt

Endelig kan John Jeanette få være den kvinnen hun er - også i passet. 
Skrevet av: Lene Christensen
PUBLISERT: 6. juni 2016, KL. 10:42 -
SIST OPPDATERT: 28. februar 2017, KL. 20:58
- Den norske regjeringen med helseminister Bent Høie i spissen har levert en lovtekst som vil gi internasjonal gjenklang. Fra å være en sinke, stiller Norge nå helt i front når det gjelder transpersoners menneskerettigheter, sier John Jeanette Remø Solstad. 

Mandag 6. juni er en historisk dag for Norge. Stortinget har vedtatt at det skal bli enkelt å endre juridisk kjønn, og setter dermed strek for flere tiår med systematiske brudd på transpersoners rettigheter. For John Jeanette betyr det at hun endelig kan få være den kvinnen hun er, og ha identifikasjonspapirer som er i tråd med det. 

Amnesty-aktivister over hele verden aksjonerte for at John Jeanette i forbindelse med brevmaratonet "Skriv for liv" i 2014. Les og se John Jeanettes historie her. 

- Jeg er rørt, stolt og lykkelig over å ha blitt gitt muligheten til å bidra underveis i prosessen frem til endelig lovvedtak. Tusen tusen takk til dere alle som har vært med på laget, kjempet sammen og gjort denne drømmen til virkelighet. Gode ønsker til dere alle, sier en strålende fornøyd Remø Solstad. 

Vil du feire loven? Kom til Amnestys lokaler mandag kveld!

Fram til nå har det vært en svært krenkende prosess for å kunne endre juridisk kjønn i Norge. Man har måttet få en psykiatrisk diagnose og ble tvunget til å gjennomgå irreversibel sterilisering. Med den nye loven får man råderett over egen kjønnsidentitet, og kan selv avgjøre om det skal stå kvinne eller mann i passet.

- Identitet er en dypfølt og personlig opplevelse. Alle mennesker har rett til å kunne uttrykke sin identitet, også sin kjønnsidentitet. Det er en grunnleggende menneskerett. Det er godt at norske myndigheter omsider tar dette på alvor,  sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver ved Amnesty i Norge.

Dette har vært en kamp, og Amnesty har ikke kjempet den alene. FRI - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold - har i årevis kjempet for transpersoners rettigheter, sammen med en rekke andre organisasjoner som Skeiv Ungdom, FTPN - Foreningen for transpersoner Norge, Sex og Samfunn og Stensveen Ressurssenter. 

- Dette er en dag vi nesten ikke har tort å tro at kommer. Endelig får også transpersoner mulighet til å bestemme over egen identitet, sier leder av FRI, Ingvild Endestad. 

"En stor dag for Stortinget"

Loven gikk gjennom første votering i Stortinget mandag 30. mai, med 78 stemmer for og 13 i mot. Det var flere tydelige stolte politikere som sto på talerstolen denne dagen.

- Jeg er veldig glad for - og veldig stolt over - at Norge kan være et foregangsland i så måte. Dette er en stor dag for Stortinget, sa saksordfører Kristin Ørmen Johnsen (H). Ingvild Kjerkol (Ap) sa at politikerne nå lukket "et kapittel i Norges historie som har vært vondt og vanskelig for flere i vårt store fellesskap". Hun fortsatte: 
- Med denne lovendringen løftes byrder som det offentlige har lagt på enkeltmennesket bort, og mange flere får lov til å være seg selv fullt og helt.

Kjetil Kjenseth (V) trakk frem Amnestys underskriftskampanje i sitt innlegg og sa at "mennesker med kjønnsidentitet som avviker fra normen, har blitt behandlet med for lite verdighet, respekt og kunnskap i Norge". Han berømmet helseminister Bent Høies lederskap i prosessen med "å utforme en mer human og moderne lovgivning" som gir folk mulighet til "å leve ut sin identitet i det offentlige med mer verdighet".  

- Slik må det være i et mangfoldig og raust samfunn - det er ikke majoritetens oppgave å fortelle minoriteter eller enkeltindivider hvem de er. Det må de fortelle oss, og vi må legge til rette for at stemmen deres blir hørt, sa Kjenseth. Kirsti Bergstø (SV) sa hun gjerne skulle sett at det også ble mulig å velge en egen kjønnskategori, men at hun synes dagens behandling viste at man var på god vei.

- Jeg synes det er spesielt gledelig at vi endelig kan stå i lag om den aksepten og den respekten som enkeltmennesket fortjener, sa Bergstø. Hun fikk støtte av Rasmus Hansson (MDG) som også ønsket å diskutere muligheten for en tredje kjønnskategori. Hansson rettet også en stor takk til alle som gjennom mange tiår har løftet frem denne tematikken.

- Nå får vi en lov som er i tråd med menneskerettighetene, noe dagens praksis ikke er. Nå tar vi endelig det faktum på alvor, og vi endrer loven som i altfor lang tid har brutt med transpersoners menneskerettigheter. Det er godt og riktig, sa Hansson.

Komitéleder Kari Kjønaas Kjos (Frp) fortalte hvordan hun også gjennom personlige bekjentskaper har lært hvor uendelig mye denne loven vil bety for mange. Hun sa at det "er svært gledelig at når denne loven nå kommer, så har den bred politisk oppslutning", og gratulerte de tilstedeværende med dagen. 


Myndighetene forsto alvoret

I februar 2014 kom Amnesty International for alvor på banen med en stor rapport om transpersoners rettigheter i Europa. Den dokumenterte en vond virkelighet mange steder. Også for Norges del var rapporten trist lesning. Rapporten beskrev hvordan transpersoner møtte et svært firkantet helsevesen, som praktisk talt opererte etter en utdatert praksis som systematisk krenket folks menneskerettigheter. 

I rapporten kunne man lese hjerteskjærende beretninger om hvordan mange mennesker ble tvunget til å ta umulige valg. Enten måtte de akseptere å gjennomgå psykiatrisk og medisinsk behandling beordret av myndighetene. Eller de måtte leve med kjønnet de ble tildelt ved fødselen selv om det stred imot deres identitet og utseende.

Innholdet i rapporten ble en skikkelig vekker for norske myndigheter. På Amnestys landsmøte i oktober 2014 lovte statsråd Vidar Helgesen at det skulle bli forandring, og roste Amnestys arbeid for å sette transpersoners situasjon på dagsorden. En ekspergruppe ble nedsatt, og i februar 2015 kom den med sin konklusjon: Det måtte bli enkelt å endre juridisk kjønn.

Året etter kunne helseminister Bent Høie stolt ta turen innom Amnestys kontorer i Grensen 3, og overlevere lovforslaget som nettopp hadde blitt godkjent av kongen i statsråd.

- Omsider kan det bli slutt på en praksis der transpersoner skal måtte gå gjennom et særdeles diskriminerende og krenkende regime for å kunne være den de er – også på papiret, sa Bent Høie da. 

John Jeanette Solstad Remø er klar på at loven om rett til selvbestemmelse av juridisk kjønn er en naturlig konsekvens av likestillings- og diskrimineringslovgivningen som forbyr diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Denne loven ble vedtatt av et enstemmig Storting og iverksatt 01.01.2014.
 
- KrF og SP skjønte tydeligvis ikke hva loven de var med på å vedta for drøye to år siden innebar. Lykkeligvis forstår alle de andre partiene at dette handler om manglende samsvar mellom tildelt juridisk kjønn ved fødsel og selvopplevd kjønnsidentitet. Det handler om norske jenter og gutter, kvinner og menn som frem til i dag er blitt utsatt for alvorlig diskriminering og brudd på menneskerettighetene på grunn av mangelfullt norsk lovverk, sier Remø Solstad.

Politisk rådgiver Patricia Kaatee sier denne saken virkelig viser at det nytter å ta opp kampen mot urettferdighet. 
- Dette er en viktig seier. Samtidig vet vi at det fremdeles er mange store utfordinger igjen når det gjelder å bekjempe fordommer, diskriminering og hatkriminalitet rettet mot seksuelle minoriteter. Men denne loven er et viktig skritt på veien mot full likestilling, og i dag skal vi feire!, avslutter Patricia Kaatee. 

STØTT AMNESTYS ARBEID: BLI MEDLEM, DU OGSÅ!
 
Del saken
Andre Nyheter