Mørke dager etter den arabiske våren

Menneskerettighetssituasjonen i landene er fortsatt er bekymringsfull.

LIBYA

- Hver dag får vi desperate henvendelser fra ofre for menneskerettslige overgrep over hele Libya, som ber om at vi bryter inn og beskytter dem, sier Hassiba Hadj Sahraoui, nestleder for Amnesty Internationals avdeling for Midtøsten og Nord-Afrika.

I sitt menneskerettighetsmanifest for Libya, advarer Amnesty landets ledere om at dersom de ikke klarer å tøyle de væpnede militære, og holde dem ansvarlig for overgrep, risikerer Libya at menneskerettighetsbruddene som ledet til 17. februar-revolusjonen gjentar seg.

Les om hvordan væpnede bander tar over i Libya

Straffefritak

- Vi hører om individer som blir drevet bort fra hjemmene sine, drept eller skadet under voldelige konfrontasjoner og bortført av væpnede militære og torturert til døde. Slike praksiser burde ha forsvunnet sammen med al-Gaddafis styre, men i stedet fortsetter de i ly av omfattende straffefritak, sier Sahraoui.

I et møte 21. september, der Amnesty presenterte en tipunktsliste for styrking av menneskerettighetene, anerkjente presidenten for generalforsamlingen (GNC), Mohammed Magaraif, den pågående krisen, og indikerte at han ønsket å få slutt på overgrepene.

Les Amnestys rapport om situasjonen i Libya

Ingen rettferdighet

- Ofre har ingen steder å dra for å søke rettferdighet, eller for å få oppreisning, ettersom det juridiske systemet fortsatt er nærmest paralysert. Hvis ofrene stoler på at rettssystemet kan ivareta rettighetene deres, vil de ikke føle behovet for å ta loven i egne hender og søke hevn, sier Sahraoui.

Generalforsamlingen har muligheten til å bryte denne syklusen bestående av menneskerettighetsbrudd, straffefritak og undertrykkelse, som karakteriserte fire årtier i al-Gaddafis Libya.

Les om bruk av tortur i Libya ett år etter opprøret

- Det er på høy tid at den nye politiske ledelsen oversetter de muntlige løftene om prioritering av menneskerettigheter til handling, sier Sahraoui.

JEMEN

Jemen kan stå ovenfor en ny menneskerettighetskrise dersom myndighetene ikke umiddelbart får en slutt på overgrepene som skjer i landet, og tar ansvar for tidligere misforhold, sier Amnesty International.

Amnesty krever endringer

Amnesty har fastsatt hvilke menneskerettslige endringer som må til i en liste på elleve punkter. Brudd på menneskerettighetene blir begått uten strafferettslige konsekvenser - et dyptliggende problem som ble forverret etter at tidligere president Ali Abdullah Saleh og hans tjenestemenn i år fikk straffefritak for alvorlige overgrep.

Les mer om det voldelige opprøret i Jemen

- Autoritetene i Jemen må definere og gjennomføre en klar menneskerettslig agenda for å endre situasjonen. De må be om assistanse fra det internasjonale samfunnet i å sette opp en granskningskommité, som kan etterforske de menneskerettighetsbruddene som fant sted i 2011, sier Philip Luther, lederen av Amnestys avdeling for Midtøsten- og Nord-Afrika.

Begrenset bedring

Jemen har fortsatt ikke kommet seg etter den menneskerettslige krisen som herjet i fjor. Flere hundre demonstranter ble drept, og tusenvis skadd, under en protest mot myndighetene.

Man har sett forbedringer i Jemen, inkludert løslatelsen av hundrevis av fanger etter innsettelsen av en ny regjering, men likevel blir det fortsatt begått alvorlige menneskerettighetsbrudd.

Vold mot protestanter

Protester i sørlige byer som Aden blir møtt med unødvendig vold, og fredelige demonstranter blir drept og skadd i kampen for rettighetene sine. På tross av sin omfattende og viktige deltagelse, blir kvinnelige aktivister fortsatt utsatt for diskriminering og vold.

Stans diskrimineringen av kvinner i Jemen!

- I prosessen for å gjenoppbygge landet og reformere lovene, må myndighetene i Jemen sikre at menneskerettighetene blir garantert, respektert, beskyttet og oppfylt for alle, sier Philip Luther.

BAHRAIN

Amnesty International krever at de bahrainske myndighetene ivaretar sikkerheten til sivile aktivister, som deltok på møtet til FNs Menneskerettighetskommisjon i Genève. Aktivistene fra Bahrain fikk trusler om represalier, både i for- og etterkant, på grunn av deres deltagelse på møtet.

Les Amnestys rapport om Bahrain

Trusler og represalier

Mohammed al-Maskati, presidenten i Bahrains ungdomsgruppe for menneskerettigheter, har fortalt at han ble utsatt for alvorlige trusler i forbindelse med et innlegg han holdt foran FNs kommisjon, i Genève 13. september. Han deltok paradoksalt i en paneldebatt om trusler og represalier mot mennesker og organisasjoner som samarbeider med FN.

Mohammed fortalte Amnesty International at han fra ankomst i Genève og til etter innlegget var holdt, mottok mer enn ett dusin anonyme telefoner, der innringerne kalte ham en ”landsforræder” og en ”iransk agent”, og truet med å drepe ham når han returnerte til Bahrain.

Avis publiserte "forræder"-liste

Den 23. september i år publiserte den bahrainske avisen Al Watan, som angivelig har tette bånd til myndighetene, en artikkel som het ”En liste over deltagere som krenker Bahrain i Genève.”

Listen inkluderte navn, fotografier og andre detaljer om de Bahrainske aktivistene som hadde reist til FNs menneskerettighetssamling.

Avisen har tidligere sitert medlemmer av det øverste lovgivende organet, Shura-konsulatet, i deres utsagn om at ”de som skader bildet av landet er forrædere og fortjener ikke bahrainsk nasjonalitet." I tillegg appellerte medlemmene for at personer som undergravde Bahrain skulle bli holdt ansvarlig, og at krenkelser av landet utenlands burde straffes med loven.

Les om hvordan demonstranter i Bahrain møter fengsel og tortur!

• Tøyle de væpnede militære.
• Slutt på vilkårlige arrestasjoner og varetektsfengslinger.
• Bekjempe tortur og lignende misbruk.
• Reformere det juridiske systemet og garantere rettferdige rettsaker.
• Reformere lov- og sikkerhetsstyrkene.
• Slutt på straffefritak.
• Garantere ytringsfriheten og retten til å holde fredelige forsamlinger.
• Garantere at internt fordrevne kan vende hjem.
• Promotere kvinners rettigheter og få slutt på diskriminering.
• Bekjempe rasisme, hatmotivert vold og diskriminering.

• Slutt på urettmessige drap og overgrep i væpnet konflikt.
• Slutt på straffefritak.
• Slutt på vilkårlige arrestasjoner og varetektsfengslinger, og tvungne forsvinninger.
• Slutt på tortor og annen misbruk.
• Sikre rettferdige rettsaker.
• Opprettholde og beskytte ytringsfrihet og retten til å holde fredlige forsamlinger.
• Oprettholde rettighetene til jenter og kvinner.
• Slutt på dødsstraff.
• Beskytte rettighetene til internt fordrevne.
• Beskytte rettighetene til flyktninger og asylsøkere.
• Forbedre det menneskerettslige rammeverket.