TV-aksjonen 2012: Krigens bakgård

Rettferdighet for ofre etter væpnede konflikter er et av områdene midlene fra TV-aksjonen vil gå til.
Publisert: 24. okt 2012, kl. 08:55 | Sist oppdatert: 24. okt 2012, kl. 08:56

De fleste ofre etter voldelige konflikter er sivile. Og ofte er det kvinner og barn. I land som Sudan, Sri Lanka, Kongo, Colombia, Tsjetsjenia, Gaza og Irak vekker ikke brudd på menneskerettighetene lenger særlig oppsikt. Det har blitt en sørgelig del av hverdagen.

Noen av pengene fra TV-aksjonen vil gå til å dokumentere overgrep, legge press på nye regjeringer og bygge opp samfunnsinstitusjoner i krigsrammede områder.

Internasjonal oppmerksomhet

Amnesty International har gjennom mange år sett på nært hold at internasjonal oppmerksomhet rundt overgrep mot en sivilbefolkning er svært effektivt for å forhindre fremtidige overgrep. Ikke fordi unge soldater i afrikanske landsbyer frykter at landet deres skal fordømmes på CNN, men fordi internasjonal oppmerksomhet leder til politiske handlinger både nasjonalt og internasjonalt. Noen beslutninger tas som følge av frykt for sanksjoner, andre tas som følge av økt politisk mot.

Og modige politiske handlinger leder til rettsforfølgelse av krigsforbrytere, og gjenoppreisning og rettferdighet for krigsofre.

Dokumentasjon

Forutsetningen for oppmerksomhet er dokumentasjon. Amnesty dokumenterer overgrep i konfliktområder, og dette er viktig arbeid som vil bli støttet av midler fra TV-aksjonen. Vi forteller historiene om ofrene, om de som har overlevd overgrepene, og de som ikke lenger er live. Vi peker ut de ansvarlige. Vi krever at alle overgripere, uansett hvilken side av konflikten de står på, skal møte tiltale i en rettssal. Kvinnene som ble voldtatt i krigen i Bosnia-Hercegovina venter fremdeles på at myndighetene skal gi dem den hjelpen og rettferdigheten de fortjener.

Vi krever oppreisning på vegne av de barn, kvinner og menn som har opplevd at deres grunnleggende rettigheter har blitt krenket.

Konflikter i Afrika

Tallet på konflikter i Afrika sør for Sahara er redusert de siste ti årene, men det pågår fortsatt voldsomme og langvarige konflikter i land som Den sentralafrikanske republikk, Tsjad, Den demokratiske republikken Kongo, Somalia og Sudan. Medlemmer av væpnede opprørsgrupper og myndighetslojale militære fortsetter sine systematiske menneskerettighetsbrudd i disse landene, og nyter samtidig godt av en total straffefrihet.

Straffefrihet i Colombia

Det har lenge vært uvanlig dårlige kår for menneskerettighetene i Colombia. I flere tiår har det rast væpnede konflikter, og sivilbefolkningen har lidd enorme tap, både psykisk og fysisk. Sikkerhetsstyrker, paramilitære og geriljagrupper setter grunnleggende rettigheter til side, og angrepene på sivile fortsetter dessverre med uforminsket styrke. De aller fleste overgriperne slipper straff. Amnesty International nekter å akseptere at alvorlige overgrep møtes med tilnærmet straffefrihet.

Amnesty International kjemper for at ofre etter væpnede konflikter får oppreisning og opplever rettferdighet.

RESULTATER:
  • Amnesty International har fulgt menneskerettighetssituasjonen i Den demokratiske republikken Kongo tett siden konflikten brøt ut i 1998. Vi har samlet omfattende dokumentasjon på konfliktrelaterte menneskerettighetsbrudd. Det gjelder for eksempel bruken og rekrutteringen av barnesoldater og angrep på sivile, inkludert seksuelle overgrep og drap.
  • Rapportene og de detaljerte vitnemålene fra ofrene bidro til å øke oppmerksomheten rundt Union des Patriotes Congolais (UPC) og andre væpnede gruppers systematiske bruk av barnesoldater frem til 2006.
  • Det førte igjen til at Den internasjonale menneskerettighetsdomstolen i Haag fokuserte på disse krigsforbrytelsene under sin etterforskning øst i landet, der den tidligere lederen i UPC, Thomas Lubangaa, ble arrestert.
  • I det siste har Amnesty International lagt press på myndighetene i landet for å få Bosca Ntaganda arrestert og dømt for krigsforbrytelser. Han har aktivt vervet og brukt barn under 15 år i krigføringen i de fiendtlige områdene i Ituri.
  • Amnesty jobber også for å innføre en uavhengig kvalitetssikringsmekanisme for å sørge for at de som begår menneskerettighetsbrudd ikke kan arbeide i landets sikkerhetsstyrker.