Opprørssoldaten: - De ba oss slakte vårt eget folk

Opprørssoldaten Abu Yazan Al-Ayati ønsket bare å stifte familie. Da han skiftet side i konflikten i Syria, ble forloveden hans drept.
Publisert: 29. Mar 2012, kl. 15:29 | Sist oppdatert: 30. Mar 2012, kl. 14:14

Mange soldater fra opprørsstyrkene i Syria drar over grensen til Libanon for å hvile mellom slagene.

I byen Tripoli nord i landet har kommende Amnesty-praktikant Inger Hannisdal møtt en av dem, en desertert løytnant fra den syriske hæren.

Opplysningene står for kildenes egen regning. Amnesty International tar ikke stilling til deres fremstilling av begivenhetene.

TRIPOLI, LIBANON: Det er fjerde gangen Abu Yazan Al-Ayati har blitt såret i kamp. Han viser fram arr etter kuler i begge leggene. En gang har han blitt truffet i hodet. Den siste skaden, en kule i lysken, gjør at han halter kraftig. Det var den skaden som gjorde at han ble nødt til å rømme til Libanon for en kortere periode.

Når jeg møter ham på en kafé i den libanesiske byen Tripoli, sier han likevel at han skal tilbake til Syria neste dag. Forhåpentligvis – inshallah, som han sier, - til Baba Amr i Homs.

- I Syria sier vi at katten har syv liv. Jeg har bare brukt opp fire, sier han. Han smiler bredt når jeg forteller ham at de norske kattene har hele ni liv.

- Kanskje jeg lever, kanskje jeg dør. Det er opp til Gud, sier han, og viser meg et lite glimt av det jeg etter noen uker i Midtøsten har begynt å kalle inshallah-mentaliteten.

Drepte forloveden

Selv var han løytnant i den syriske hæren, men valgte å desertere da soldatene fikk ordrer om å drepe alle som var imot regimet. Tre kristne, to alawitter og åtte sunnier fra regimentet hans byttet side sammen med ham.

- Det syriske regimet ba oss om å ikke vise noen nåde, de kommanderte oss til å slakte vårt eget folk. Og de brukte sekterisk propaganda for å få det internasjonale samfunnet til å tro at dette er en religiøs krig.

Før borgerkrigen ønsket han bare å gifte seg, stifte familie og bygge sitt eget hjem. Da han byttet side, drepte den syriske hæren forloveden hans, Ayat. Derfor kalles han Abu Yazan al-Ayati, og derfor tar han større og større sjanser i søken etter hevn.


- Jeg vil fortsette å kjempe helt til regimet er overvunnet, sier Abu Yazin al-Ayati.

- Kanskje dør jeg. I så fall blir jeg en martyr.

Sivile tap

Han forteller at den bevæpnede opprørsgruppen han er medlem i, i Den frie syriske armé, ikke ønsket å trekke seg ut av Baba Amr i Homs. Men fordi familiene fra Baba Amr nektet å forlate kvartalet, ble det til slutt for store tap av uskyldige menneskeliv til at det var forsvarlig å holde stand mot de syriske elitestyrkene.

Etter at de hadde tatt over kvartalet, trakk elitesoldatene, som stort sett er alawitter - samme gruppe innen shiaislam som Bashar al-Assad tilhører - seg ut av Homs og Baba Amr. Nå er det den vanlige hæren, dominert av sunnimuslimer, som bevokter området. De velger ofte å se en annen vei, og Abu Yazan forteller at mange av hans våpenfeller allerede er tilbake i opprørsbyen.

- Det var ikke mange av krigerne som døde i Baba Amr, bare rundt 150 stykker, påstår Abu Yazir.

- Men over tusen sivile ble myrdet, kvinner, barn, eldre. Jeg sto vakt i en begravelse, og mannen som hadde ansvar for begravelsene fortalte at han hadde talt 1850 døde etter at elitesoldatene tok over Baba Amr. Soldatene til regimet ville helst ha brent likene, så de kunne skjult bevisene.

Grusomme skjebner

- Dette er den styggeste krigen jeg noensinne har dekket, sier en journalist i Libanons hovedstad Beirut.
- Da jeg var i Libya var det klare skiller mellom sivile og militære, mellom trygge og utrygge områder. I Syria kan hva som helst skje.

I Tripoli forteller Abu Yazan meg at opprørssoldatene pleier å vokte begravelser, fordi deres erfaring er at syriske soldatene går til angrep når opprørerne begraver sine døde. En begravelse blir fort til flere begravelser.

- Da jeg sto vakt i begravelsene i Homs etter massakren i Baba Amr, møtte jeg en fjorten år gammel gutt. Han hadde blitt skutt i begge beina. Soldatene hadde voldtatt søsteren hans foran øynene på ham, før de drepte henne. De hadde slaktet ned onklene og tantene hans. Hele familien hans var blitt myrdet. Han overlevde ved å gjemme seg mellom likene og spille død, forteller han.

- Han tigget oss om å feste et eksplosjonsbelte på ham, så han kunne dra til en syrisk kontrollpost og sprenge seg der. Hvis han ikke hadde vært så ung, hadde vi latt ham kjempe i Den frie syriske armé. Men han er bare fjorten. Vi jobber med å få ham over grensen til Libanon nå. Han har ingen igjen i Syria.

Han forteller engasjert at gutten ble reddet av et kristent samfunn i nærheten.

- Det viser at dette ikke er en sekterisk krig, slik Bashar al-Assad påstår. Han driver propaganda for å sette muslimer og kristne opp mot hverandre. Men det er ikke tilfellet. Det er mange kristne i den frie syriske arméen.

Ingen hjelp utenfra

Abu Yazan forteller at opprørssoldatene er desillusjonert og ikke lenger forventer eller ønsker noen hjelp fra verdenssamfunnet.

- Det har gått et år, og ingen har hjulpet oss. Baba Amr var beleiret i 27 dager, og verden bare sto og så på. Hvorfor var det ingen som hjalp oss? De er på regimets side, alle sammen. Denne kampen kommer til å bli vunnet av syriske krigere, med det syriske folket i ryggen.

Han kritiserer også opprørsstyrkenes lederne i det syriske nasjonalrådet, motstandskoalisjonen som har sitt hovedkvarter i Istanbul.

- De sitter i trygghet i utlandet og er allerede i gang med å dele kaken seg imellom, mens vi dør på slagmarken i Syria, sier han.

Lik Amnesty på Facebook for å få beskjed om våre siste nyheter og reportasjer!

OM JOURNALISTEN:
  • Inger Hannisdal (20) studerer journalistikk, og har vært i Midtøsten for å skrive. Hun starter som praktikant i Amnesty etter påske.

DETTE KAN DU GJØRE:
LES MER: