TV-aksjonen 2012: Selskapers grådighet

Midlene fra TV-aksjonen vil bidra til å kjempe for rettferdighet for ofre etter selskapers menneskerettighetsbrudd.
Publisert: 28. sep 2012, kl. 09:29 | Sist oppdatert: 3. okt 2012, kl. 09:39

Selv om det er en etablert sannhet at næringslivsaktører er forpliktet til å respektere menneskerettighetene, er det altfor mange eksempler på selskaper som tjener penger på å bryte disse rettighetene og utnytte lokalbefolkningen i områder de opererer i.

Bånd mellom næringsliv og politikk

Når selskaper bryter menneskerettighetene, er det få effektive måter til å stille dem til ansvar dem på. I nesten alle tilfeller er ofrene fattige og har liten innflytelse, og det hører med til sjeldenhetene at ofrene får noen form for erstatning.

Det skyldes manglende tilgang på informasjon, manglende rettssystemer, korrupsjon og sterke bånd mellom næringsliv og politikk. Med midlene fra TV-aksjonen vil Amnesty de neste fem årene dokumentere, analysere og gjennomføre kampanjer mot menneskerettightesbrudd som involverer selskaper.

Næringslivets samfunnsansvar

Som en del av Amnestys globale strategi for økonomiske aktiviteter og menneskerettigheter, vil vi også fokusere på hjemlandene til de store, multinasjonale selskapene. Amnesty vil fremme internasjonale reguleringer av selskapers handlinger i andre land, og utlendingers adgang til å få saker opp for retten i selskapets hjemland. Vi vil også arbeide for rett til innsyn i kommersielle prosjekter støttet av viktige, globale institusjoner, som for eksempel Verdensbanken.

Latin-Amerika

Utnyttelse av naturressurser som metall og mineraler har lange og lite stolte tradisjoner i Latin-Amerika. De siste årene har gruve- og oljedrift i mineralrike områder blitt viktigere - som i Ecuador - samtidig har dette ført til økt spenning mellom lokalsamfunn, urbefolkningsgrupper, gruveselskaper og sentrale myndigheter. Institusjonelle og juridiske rammeverk for ivaretakelse av menneskerettighetene er generelt sterke i regionen, men reglene blir sjelden håndhevet eller respektert.

Det hjelper ikke med gode lover hvis de som er satt til å håndheve dem er kjøpt og betalt av dem som bryter dem. Resultatet er ofte at selskaper kan gjøre stort sett som de vil, uten å risikere sanksjoner. Ofrene står rettsløse tilbake.

Trafigura og Shell

Amnesty lanserte nylig en rapport om selskapet Trafigura, som dumpet ulovlig giftig avfall i Abidjan på Elfenbenskysten, og senere i Sløvåg i Sogn og Fjordane. Avfallet førte til at mer enn 100 000 mennesker Abidjan, og rundt 200 her i Norge, ble alvorlig syke. Likevel har ikke selskapet blitt straffet. Amnesty jobber blant annet for at Økokrim skal gjenoppta saken mot Trafigura, og at ofrene skal få sin rettmessige oppreisning.

I tillegg aksjonerer Amnesty mot det nederlandske selskapet Shell i forbindelse med oljesøl. I mars i år gikk 11.000 nigerianere i Bodo-området til sak mot Shell. De ønsker erstatning for tapt livsgrunnlag på grunn av to utslipp i 2008. Nytt oljesøl ble oppdaget den 21. juni 2012 i Nigerdeltaet. Lekkasjen ble stoppet 30. juni. Amnesty mener Shell ser ut til å ignorere bevisene for at lekkasjen skyldes rust.

Amnesty International vil styrke internasjonale regler for å hindre overgrep mot lokalbefolkninger og gi dem kunnskaper og verktøy til selv å kjempe mot urettferdigheten.

RESULTATER:

I februar 2010, lanserte det indiske Amnesty-teamet rapporten «Don’t Mine us out of Existence: Refinery and Bauxite Mine batter Lives in India». Rapporten dokumenterer hvordan Vedenta Resources søsterselskap og deres åpning av en bauksittgruve og utvidelsen av driften til et eksisterende aluminiumsraffineri i Orissa, øst i India, bryter menneskerettighetene til minoritetsgrupper (adivasis) og skader miljøet.

Rapporten ble lansert i London, Delhi, Orissa og Andrah Pradesh. Rapporten fikk stor oppmerksomhet og etter to måneder fortsatte den å skape interesse og debatt i media. I tillegg kom det reaksjoner fra offisielle representanter i India og Storbritannia. Rapporten tar for seg situasjonen i Orissa, men presenterer også en mal for lignende undersøkelser rundt primærnæringen i det østlige og sentrale India, hvor hele lokalsamfunn har opplevd å få sine rettigheter krenket.

Da rapporten ble offentliggjort, trakk fire britiske investorselskaper seg fra Vedenta Resource. Årsaken var at selskapet brøt menneskerettighetene.

Allerede i juli og august i 2009 samarbeidet Amnesty International med nasjonale og internasjonale NGO’er, aktivister, jurister, journalister og fotografer med base i Orissa og Delhi om et opprop mot virksomheten. Dette ble også behørig dekket av både internasjonale og nasjonale medier, som igjen tvang myndighetene til å gjennomføre en egen, uavhengig granskning.

Konklusjonen i granskningen var den samme som i Amnesty-rapporten. Resultatet er at gruveprosjektene og utvidelsen av raffineriet har stoppet opp og myndighetene har blitt tvunget til å gjennomføre nye regler for skogforvaltning for å beskytte lokalbefolkningens rettigheter.