Hviterussland: Kjemper for sønnens frihet
Mens andre mødre trakasseres til taushet, har moren til Eduard (26) gjort sønnens frihet til sin kampsak. - Vår sønn sitter inne for andres frihet, sier hun.
Publisert:
3. Apr 2014, kl. 12:16
|
Sist oppdatert:
7. Apr 2014, kl. 11:46
Dagen før han ble arrestert, sa den hviterussiske aktivisten Eduard Lobau (26) til moren sin at fryktet at han og flere andre politiske aktivister ville bli arrestert i forbindelse med presidentvalget i desember 2010. Han hadde skaffet seg hemmelig telefonnummer og kommuniserte med moren sin på skrevne lapper, slik at kommunikasjonen ikke kunne overvåkes.
Eduard fikk rett. Som leder av gruppen Unge Fronts kontor i Minsk, var han en del av en demokratibevegelse som myndighetene helst ville bli kvitt. Over 700 personer ble fengslet under massedemonstrasjonene mot det urettferdige valget. Blant dem var Eduard, som til slutt ble dømt til fire år i en arbeidsleir for såkalt "pøbelvirksomhet."
Anklagene gikk ut på at han skulle ha angrepet og slått forbipasserende. Amnesty mener dommen er svært urettferdig, og anser Eduard Lobau som en samvittighetsfange, at han er fengslet kun for å ha brukt ytrings- og forsamlingsfriheten sin.
Langvarig kamp
Eduard ble avhørt av militære etterforskere og representanter fra KGB. De viste ham bilder av andre som hadde deltatt i demonstrasjonen og ville han skulle fortelle om Ung Front.
- Da han nektet å angi noen, ble han truet med å bli plassert i et fengsel hvor han trolig ville bli utsatt for vold. Truslene forsvant da saken ble kjent via en uavhengig publikasjon. Det viser at oppmerksomhet rundt saken nytter og er svært viktig, sier moren hans, Maryna Lobava (46).
Amnesty møter henne i Oslo, dagen etter at hun har fortalt norske journalister om politiske fanger i Hviterussland.
- Som mor ønsker jeg frihet for sønnen min og at han har et lykkelig liv. Men på den annen side kan jeg ikke kreve at han for eksempel skulle signere en tilståelse og be om amnesti, mot sin egen samvittighet, sier hun.
Familier til samvittighetsfanger i Hviterussland blir ofte presset fra myndighetene til å ikke kjempe for saken til sine kjære. Ofte besøker representanter fra etterretningstjenesten KGB arbeidsplassene til familiemedlemmene og som blir senere truet med oppsigelse av arbeidsgiver. Trakasseringen av familiene fører til at mange samvittighetsfanger presses av sine egne til å tilstå og sone i stillhet.
Familien til Eduard Lobau tenker annerledes.
- Vår sønn sitter inne for andres frihet. Vi som familie gjør alt vi kan for å støtte ham i dette.Maryna Lobava, Eduard Lobaus mor.
Plassert på isolasjonscelle
Det er sjelden hun får se sønnen sin. Tre ganger i året får hun snakke med ham to timer per telefon gjennom en glassvegg. To ganger årlig får hun komme på langbesøk, det vil si at hun får se ham i tre dager. Men det er ikke mulig å snakke fritt sammen. Det er streng sensur i fengselet, og Marina regner med at samtalene mellom mor og sønn også blir avlyttet.
- Da skriver vi korte beskjeder til hverandre i stedet. Men han klager aldri. Han vil ikke at jeg skal bli lei meg. Men noen ganger kommer han med noen antydninger, og jeg skjønner at han ikke har det bra, sier Marina.
Hun forteller at mange blir straffet med isolasjon mens de sitter i fengsel. Det innebærer å bli satt alene på en kald celle, uten varme klær, gjerne i 10-15 dager i strekk.
- Eduard har aldri fortalt meg at han har blitt plassert på en slik celle. Men jeg fikk vite det av en annen innsatt, etter at vedkommende ble løslatt, sier Marina.
Postkort med omtanke
For Marina har kampen for sønnens frihet blitt en fulltidsjobb. Det innebærer å krangle med fengselsledelsen for at sønnen skal få tilgang på lovfestede rettigheter, som for eksempel mulighet til å motta pakker med mat, klær og medisiner i fengselet. Med seg på laget har hun den hviterussiske menneskerettighetsorganisasjonen Vjesna, som blant annet har betalt for Eduards forsvarsadvokat.
- Det er jeg utrolig takknemlig for. Uten denne hjelpen hadde vi måtte selge alt vi eier, sier Marina. Hun forteller at Eduard også setter stor pris på postkortene han får fra Amnesty-aktivister.
- Det betyr svært mye for ham at noen tenker på ham, sier Marina.
Nå ser hun frem til 18. desember i år. Da skal Eduard løslates, etter å sittet fengslet i fire år fordi han kjemper for et demokratisk Hviterussland.
FAKTA:
- I Hviterussland blir sivilsamfunnet kneblet av et undertrykkende regime som ikke tolererer noen form for kritikk. Les Amnestys rapport fra 2013, «What is not permitted is prohibited: Silencing civil society in Belarus».
- Rapporten beskriver hvordan myndighetene i Hviterussland hindrer befolkningen i å ta offentlig til orde, arrangere protester eller opprette organisasjoner. Fredelige demonstranter risikerer å bli bøtelagt eller dømt til fengsel.
- Belarus er det eneste landet i Europa som fremdeles praktiserer dødsstraff.
